Tradisjonelt har materialbruk og klimagass ikke vært vanlig å hensynta ved valg av tekniske løsninger. BAE-næringen står nå overfor et paradigmeskifte hvor miljø blir en ny og viktig premissgiver for valg av komponenter og systemer i bygg. Rapporten gir et første innblikk i hvordan også slokkeanlegg kan optimaliseres med tanke på effekt på global oppvarming.
-Miljø må inngå som en faktor i alle valg vi tar, også innen valg av løsninger for brannslokking. Selv om feltet er umodent, kan ikke dette stoppe oss fra å tenke nytt og forsøke å belyse potensielt store miljøgevinster, sier Anders Liaøy i Multiconsult, som sammen med tre medarbeidere har utarbeidet rapporten.
71 prosent reduksjon med vanntåke
Problemstillingen er undersøkt ved å benytte BIM-modellen for en del av Sykehuset Østfold Kalnes. Både sprinkler og vanntåke er modellert opp for en del av bygget. Videre er det gjort hydrauliske beregninger og anleggene er dimensjonert. Deretter er materialuttakene analysert og sammenlignet i Multiconsults egenutviklede klimagassverktøy. Resultatene viser at utslippene for sprinkler og vanntåke er på hhv. 24 og 7 kg CO2-ekvivalenter pr. kvm. bruttoareal. Differansen er på 71 %, og for hele det analyserte arealet på 20.274 kvm tilsvarer dette 344 tonn CO2-ekvivalenter.
Overførbart til hele livsløpet
Miljødokumentasjon for produkter i slokkeanlegg viser at de største klimagassutslippene stammer fra produksjonsstadiet. Dette er typisk for VVS, med unntak av maskiner og utstyr som bruker mye energi i drift. For slokkeanlegg er det ut fra dette rimelig å anta at vanntåke vil ha et betydelig lavere utslipp over hele livsløpet.
Stort uforløst potensiale
Uavhengig av dimensjonering og beregninger vil vanntåkeanlegg gi mindre rørdimensjoner enn sprinkleranlegg. Tradisjonelt har det vært vanlig praksis å prosjektere sprinkleranlegg konservativt med store rørdimensjoner. Dersom det er ønskelig å redusere materialbruken i slokkeanlegg, så ligger det et stort potensial i hvordan de designes.
Generelt er vanntåke godt egnet som slokkeanlegg, men det er ikke direkte sammenlignbart med sprinkler på grunn av ulike bruksområder, testkriterier, godkjenninger og regelverk. Vanntåkeanlegg er også i stor grad avhengig av designkriterier fra produsenten. Ved valg av slokkeløsning må det gjøres en totalvurdering av tilgjengelig vannforsyning, eventuelt behov for pumpe, myndighetskrav og standarder, kostnader, samt byggets utforming og egnethet for de ulike løsningene. Multiconsult har ikke vurdert hvilken løsning som totalt sett er best egnet i det aktuelle caseprosjektet, men dersom man kun ser på klimapåvirkning fra materialene i de ulike systemene, vil vanntåke ha et lavere miljøavtrykk.
-Gjennom arbeidet med rapporten har vi sett at det generelt ligger et stort, uforløst potensial i hvordan vi prosjekterer slokkeanlegg. Tiden er inne for å redusere miljøbelastningen også her, og dette er noe vi kommer til å utforske videre, sier Liaøy.
I casestudien er det kun gjort en sammenligning av klimagassutslipp knyttet til materialbruk. Hvorvidt sprinkler eller vanntåke er egnet eller godkjent er ikke vurdert. Det er ikke sett på forskjeller i bruksområder, fordeler og ulemper, eller egnetheten til sprinkleranlegg og vanntåke.
Rapporten er laget på oppdrag for Prevent Systems som er leverandør av vanntåkeanlegg.
Sprinkler og vanntåke kort forklart:
Dette er hovedtypene slokkeanlegg med vann som benyttes i bygg. Oppbygningen er relativt lik, og begge har som hensikt å begrense og kontrollere brann. Sprinkleranlegg demper brannen med vann spredt ut med en spredeplate, mens vanntåkedysen forstøver vannet til mikrodråper som fordamper og tar energi fra brannen.