15. oktober 2018
– Ingeniørfagene har vært preget av en modernistisk tenkemåte, at vi skal forutse og kontrollere naturen, men nå forstår vi at naturen ikke kan styres som en maskin. Vi må akseptere at det finnes mye usikkerhet og tilpasse oss naturen i stedet for å jobbe mot den, sier Manuel Franco Torres.
Denne noe filosofiske betraktningen er utgangspunktet hans for et doktorgradsarbeid (PhD) om å få til mer effektivt vedlikehold av infrastruktur for vann og avløp.
– Samarbeidet mellom de ulike aktørene som er med på å utforme, drive og vedlikeholde disse infrastrukturene er ikke optimalt, og det skaper barrierer for forbedringer. Gjennom min forskning prøver jeg å definere de forskjellige forståelsene av virkeligheten og hvor de kommer fra, hvordan et nytt, felles paradigme bør være, og hvordan vi skal komme oss dit raskest mulig, tilføyer Torres.
Vann og rensing
I februar i år disputerte Carlos Monrabal-Martinez for doktorgraden ved NTNU. Han forsket på bruk av filtre i veigrøfter for rensing av veiavrenningsvann i kaldt klima for å holde tilbake tungmetaller. Minusgrader konverterer fuktighet i bakken til is, noe som hindrer såkalt perkolasjon av innkommende overvann.
– Bruk av veisalt kan påvirke utskillelsen av metaller. Det er avgjørende å benytte filtre som har det beste kompromisset mellom vanninntrengning og rensing, forenkler Monrabal-Martinez.
Fadi Suliman avla for noen år siden doktorgraden ved det som den gang het UMB i Ås. Den tar for seg rensing av avløpsvann i konstruerte våtmarker, altså bruk av en naturbasert renseteknikk.
– Arbeidet tar spesielt for seg hydraulikk og strømningsmønstre i porøse materialer som brukes i konstruerte våtmarker for rensing av avløpsvann, samt forbedring av den hydrauliske effektiviteten i konstruerte våtmarker med tanke på forlenge livstid av anlegget, sier Suliman.
Reell nytteverdi
Den praktiske betydningen av Torres’ arbeid kan eksemplifiseres med utfordringene knyttet til mer overvann og flom. Rør har begrenset nytte – når de blir fulle, renner det over.
– Nå er det mer oppmerksomhet om å behandle vannet på overflaten, bruke naturlige bekker og lage kanaler, altså tilpasse seg måten naturen opprinnelig fungerte, sier Torres.
Han legger til at en ekstragevinst er et bedre visuelt miljø og mer attraktive byområder. I tillegg til mindre fare for materielle ødeleggelser, er en slik tilnærmingsmåte gunstig for innbyggernes mentale helse.
– Tradisjonelt har ingeniører tenkt ganske firkantet og vært opptatt av å optimalisere systemer. Men bransjen er i rivende endring, og jeg er svært takknemlig for at Multiconsult gir meg mulighet til å være med på å påvirke videre utvikling gjennom å støtte meg i arbeidet med doktorgraden, sier Torres.
Satser på kunnskap
Multiconsult hjelper sine medarbeidere både med praktisk tilrettelegging for faglig fordypning og med økonomisk støtte, typisk ved at de får bruke en del av arbeidsdagen til studier og forskning.
– Vår satsing er en naturlig konsekvens av at vi er en kunnskapsbedrift. Vi ønsker faglige fyrtårn som inspirerer de rundt seg og hever vår samlede kompetanse, sier Sigmund Tøien som er avdelingsleder VA i region Østlandet.
Han legger til at norsk vann og avløpssektor stor overfor store utfordringer de kommende årene. Det er et stort etterslep på vedlikehold, og både økt urbanisering og klimaendringer forsterker behovet for oppgraderinger. Bransjeorganisasjonen Norsk Vann anslår beløpet til om lag 300 milliarder kroner fram til 2030. For å gjennomføre dette løftet er det behov for kompetanseheving både på beslutningsprosesser, prosjektering og gjennomføringsmetoder.
– Å ansette folk med doktorgrad og å oppmuntre medarbeidere til å ta nærings-PhD har vært en bevisst strategi for å øke kompetansen i hele VA-miljøet i Multiconsult. Sammen med deltagelse i BIA-prosjekter (Brukerstyrt innovasjonsarena) og SFI-er (Senter for forskningsdrevet innovasjon) som Klima2050, gir dette både spennende og meningsfylte utviklingsmuligheter for våre medarbeidere i tillegg til at vi øker kompetansen på utvalgte fagområder, legger Tøien til.