6. november 2023
Marte Nordahl
Elisabeth Schjølberg (67) er ikke spesielt overrasket over at hun har blitt tildelt Æresmedlemskap i Norsk Betongforening.
− Det er hyggelig med elleville tilbakemeldinger. Men, det som er spesielt, er at jeg er første kvinnen som har fått tildelelsen, sier hun stolt.
Da Schjølberg startet på NTH på midten av 70-tallet, var det nærmest en eksplosjon av jenter som begynte på ingeniørstudiet. Hun var en av tolv jenter av totalt 250 elever, som var dobbelt så mye som året før. Selv erfarte hun at det ikke var alle som synes det var hensiktsmessig med flere jenter på byggstudiet.
− Jeg møtte på studenter i Trondheim som mente at jentene på bygg måtte ha helt feil hormonsammensetning, minnes hun.
Et politisk standpunkt
Som 10-12-åring fikk hun en oppvåking, da hun begynte å forstå forskjellen i forventninger til jenter og gutter. Hun forstod at det var åpenbart at det var mye som jenter ikke skulle gjøre.
− Jeg husker at jeg tenkte over dette, og at jeg følte på urettferdighet. På gymnaset gikk jeg i en realklasse med flest gutter, der kun fem var jenter. I årene jeg gikk på gymnaset hadde klassen mange opphetede diskusjoner om likestilling, og om hvorvidt jenter hadde noe å gjøre i denne typen yrker. Likestilling ble et politisk standpunkt som jeg tok i årene jeg gikk på gymnaset.
Scjølbergs prosjekt og engasjement for å heie fram jenter startet for 50 år siden, og er fortsatt relevant den dag i dag.
− Jeg synes det er ekstra inspirerende å fremme flinke jenter. Mange vegrer seg fortsatt for å ta ett ekstra skritt opp og frem, sier hun.
Betongbransjen med færre kvinner
Selv om Multiconsult er gode på å heie frem jenter og har jobbet systematisk med likestilling over mange år, peker hun på at utviklingen i bygg- og anleggsbransjen har gått saktere sammenliknet med andre bransjer.
− Mange av jentene som jobber i entreprenørbransjen har ofte støttefunksjoner, som miljøledere og ledere innen HMS. Så vi har fortsatt en lang vei å gå med tanke på likestilling, i alle fall hvis man tar utgangspunkt i posisjoner.
Bygg- og anleggsanalysen for 2022 fremhever at næringen er den mest mannsdominerte i Norge. Selv om det blir gjort en betydelig satsning for å øke kvinneandelen i bransjen, tar det tid før resultatene viser seg. (Kilde: Statistisk Sentralbyrå)
I løpet av ti år, har andelen kvinnelige mellomledere økt med 20 prosent, til nærmere 40 prosent i Multiconsult. I hele konsernet er kvinneandelen på 42 prosent.
Selv om det er en økt bevissthet generelt for likestilling, erfarer imidlertid Schjølberg at kvinner og menn har en tendens til å vurdere kandidater litt ulikt.
− Når jeg har vært med i tilsettingsprosesser, har jeg erfart at jeg har gjort andre vurderinger enn mine mannlige kolleger, som har utgjort en forskjell.
Schjølberg har arrangert flere interne seminarer i Multiconsult, der hun har fremmet utviklingen på området og resultatene av innsatsen. Hun håper det har inspirert flere kvinner til å våge å markere seg i selskapet.
Markerte seg i norsk betongbransje
Schjølberg er utdannet doktoringeniør ved NTH. Siden 80-tallet har hun vært engasjert i Norsk Betongforening, i ulike arbeidsutvalg og komiteer. Da hun markerte seg i norsk betongbransje på 90-tallet, var betongskadene i Norge markante med mange broskader. Som ansatt i Statens Vegvesen jobbet hun med mange utfordrende saker, der det var naturlig å samarbeide med betong- og entreprenørbransjen. På den tiden var allerede Norsk Betongforening bevisst på den gode effekten av å samle og løfte faget og næringen.
− Å jobbe for å bedre forholdene til broer og brobygging var meningsfullt, og en viktig del av jobben min. Det var åpenbart at vi trengte ny kunnskap som var mer bærekraftig på sikt. Det lå en masse arbeid i å forbedre kvaliteten. Kreativiteten og samarbeidet mellom fagmiljøet i Statens Vegvesen og betongbransjen, ga til slutt gode resultater. Resultatet på arbeidet har blitt en del av Norsk Standard, informerer hun.
Øke bevisstheten til egen motivasjon
Da hun startet i Noteby i 1987, som i dag er en del av Multiconsult, jobbet hun først og fremst med skadeinspeksjoner og tilstandsanalyser av bygg.
− Et gjentakende spørsmål som dukket opp, var hvorfor standarden ikke var fulgt. Jeg kom over en artikkel om skader på bygg i Sverige, der de hadde undersøkt skadeårsaker.
Hun peker på at forskerne mente at den viktigste årsaken til de skadene som var undersøkt, var mangel på motivasjon, ikke manglende kunnskap, eller for lite tid, som det ofte ble trukket frem.
− At årsaken skyldes mangel på motivasjon trigget nysgjerrigheten min, og har hatt betydning for det videre arbeidet i Multiconsult. Blant annet da Multiconsult sammen med Kruse Smith gjennomførte prosjektet «Befri og Bevare», der vi så på kulturbarometere, som er viktig for selskaper som ønsker seg en god utvikling.
I 1995 valgte hun å gå inn i en mer administrativ retning. For å opprettholde kontakten med nettverket og å følge med på hva som foregikk i fagkretsen, fortsatte hun å være en del av Norsk Betongforening.
Siden Schjølberg kom tilbake til Multiconsult i 2007, har hun vært opptatt av å øke bevisstheten til egen motivasjon blant ingeniører.
− Hvis alle øker egen motivasjon, vil det kunne påvirke resultatet i en positiv retning, poengterer hun.
Videreutviklet kompetansenettverkene
Multiconsults kompetansenettverk er en arena der mange har mulighet til å bidra med å utvikle egne faglige perspektiver. Som leder av kompetansenettverkene frem til 2014, er hun takknemlig for at hun har fått sjansen til å videreutvikle disse.
− Multiconsult har mange faglige nettverk som har som oppgave å sørge for at fagmiljøene er faglig oppdatert, på tvers av organisasjonen. Dette er en krevende oppgave, så jeg var opptatt av å utvikle profesjonalitet også i det lederskapet. Med god støtte fra Håkon Sannum som var administrerende direktør på den tiden, fikk jeg gjennomslag for at alle nettverkslederne skulle gjennomgå et lederutviklingsprogram.
− På den tiden var ikke alle lederne i Multiconsult enig i at dette var riktig bruk av ressursene, så jeg måtte tåle litt kjeft. Derfor er det ekstra stas å notere at dagens ledelse øker satsingen på kompetansenettverkene.
Løfter frem fagprofilene
Hun peker på at «riktig» kompetanse er vesentlig for å bygge et bærekraftig samfunn.
− Kompetansen avhenger av at rådgivere ser helheten i det vi jobber med. Det er rådgiverens sentrale rolle til å bidra til at sluttproduktet er godt. Når vi ikke lykkes, kan det skyldes at vi ikke er gode nok til å fange det essensielle i problemstillingene. For å bli bedre til dette, er det avgjørende med gode ledere. Om hvorvidt vi lykkes, handler også om vår generelle kultur og bevisstheten rundt det å tenke helhetlig, reflekterer hun.
For å synliggjøre rådgiverens rolle til å tenke mer helhetlig, har hun gått i bresjen for å utvikle “Fagprofilene”, som hun er godt fornøyd med. I arbeidet med å synliggjøre fagprofilene har hun samarbeidet tett med Birgitte Refsnes Johansen på kommunikasjon.
− Helhetstenkning har vært motivasjonen min for å løfte frem fagprofilene våre, der vi setter søkelyset på de faglige kriteriene.
Som person er Schjølberg svært nysgjerrig, og er opptatt av å stille spørsmål som både utfordrer, motiverer og får frem sentrale poenger.
− Jeg synes det generelt er inspirerende og et privilegium å snakke med folk som deler erfaringer, og forteller hva de motiveres av. At jeg får tilbakemeldinger på at jeg stiller vanskelige spørsmål som de ikke har tenkt over tidligere, er motiverende. Da har jeg fått folk til å tenke større.
Spesielt interessant synes hun kombinasjonen av det å få lov til å utfolde seg på det menneskelige aspektet, og å dykke ned i fag.
− Som rådgiver mener jeg det er viktig å stille seg spørsmål om hvordan man skal klare å skape fremtidens gode samfunn. Å være med en bitteliten brikke som betyr enormt for helheten, som vil ha betydning hundrevis av år fremover, er kjempeinteressant, sier hun og speider ut av vinduet.
Mer søkelys på praktisk arbeid
I desember 2022 holdt Schjølberg et innlegg på betongrehabiliteringsdagen, der hun trakk linjene fra erfaringene fra 90-tallet og til i dag. Schjølberg fremhever at hun tror at risikoen for flere skader og dårligere løsninger er økende.
− Oppmerksomheten knyttet til det å løse flere tekniske oppgaver, med bruk av ny og revolusjonerende teknologi, gjør at avstanden til det praktiske arbeidet som skal gjennomføres i den andre enden blir større, påpeker hun.
− Forståelsen for det som skjer ute på arbeidsplassen i siste instans blir mindre, og du får rett og slett trent mindre på å se det som skaper et godt sluttresultat. Det er ikke bare toppidrettsfolk som må trene målrettet for å bli gode. Systemtenkningen går på mange måter i feil retning.
Ildsjel
I 2014 ble Schjølberg kåret til Årets ildsjel av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening) for innsatsen knyttet til samferdselsforum som hun ledet fra 2009-2018.
− Jeg brukte mye tid på å samle medlemmene i samferdselsforum, og skape en arena for diskusjon og samhandling. Å få bransje og aktører innenfor samferdsel til å diskutere og bli enige om problemstillinger, var viktig for meg. Det var nødvendig å få opprettet et felles talerør overfor de store byggherrene, som Statens Vegvesen og Bane Nor. Etter hvert ble også Nye Veier og Fylkeskommunene viktige aktører.
Nye idéer på fjellet
Med en far som jobbet i forsvaret vokste hun opp i hele Norge.
− At jeg flyttet mye gjennom hele oppveksten preget meg litt. Jeg brukte mye tid på å bli kjent med folk på hvert sted jeg kom. Det er kanskje det som gjør at jeg automatisk spør og graver når jeg treffer folk, sier hun.
I en omflyttingstilværelse har hytta på Golsfjell vært en trygg og fin havn. Schjølberg har alltid likt å gå ut i naturen. Høsten er favorittårstiden, og hun trives ekstra godt når det blåser og er litt ruskete ute.
− Med konstant tankespinn, reiser hun på fjellet når hun trenger å koble helt av. Samtidig, når hun er ute på turer på fjellet, dukker det ofte opp idéer til nye innfallsvinkler.
Schjølberg har nylig gått inn i RIFs nærings- og etikkråd. Her har hun deltatt på et par samlinger og gleder seg til fortsettelsen.
− Byggenæringen er en kjempestor næring som utgjør 40 prosent av alle klimautslipp. Å kunne være et lite tannhjul som bidrar til å redusere klimagassutslipp, er motiverende.
− Istedenfor å gå av med pensjon og melde meg inn i Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA), ønsker jeg å jobbe litt til for å bidra til helhetstenkning, sier hun med et smil om munnen.
Scjølberg tildelt æresmedlemskap i betongforeningen