9. juni 2022
Sissel Fantoft
Norge er det området i Nord-Europa som opplever flest jordskjelv. De fleste er små, men noen få skjelv i året er så kraftige at de merkes av mennesker.
– I tidligfase av et prosjekt er jeg i dialog med arkitekt og gir råd om blant annet utforming, bæring og materialer for å skape et helhetlig og godt bygg med tanke på funksjon og miljøkrav. Når bygget begynner å ta form setter jeg opp en såkalt global analyse, som beregner hvordan vindkrefter skal tas ned i grunnen, og ivaretar hvordan jordskjelv virker fra grunnen og oppover i bygget, setter masser i bevegelse, og skaper krefter som må overføres via sjakter og omliggende konstruksjoner, forklarer Åse.
Disse kreftene må det tas hensyn til når for eksempel betongsjakter skal armeres eller stålkryss dimensjoneres, og i alle knutepunkter mellom prefabrikerte elementer i hovedbæresystemet.
– Alle større bygg må gjennom en slik analyse. Jordskjelvkrefter kan bli større enn lastene fra vind for alle bygg med en viss tyngde, sier hun.
Store konsekvenser
23. oktober 1904 rystet et jordskjelv begge sider av Oslofjorden så kraftig at det skapte panikk flere steder. Skjelvet ble mål til en styrke på 5,4 på Richters skala, og er det største i denne delen av Norge i nyere tid.
– Bebyggelsen besto for det meste av små trehus, som generelt har stor tåleevne mot rystelser. Likevel førte skjelvet til store ødeleggelser, blant annet revnede vegger i flere murkirker. Dagens tunge bygg med færre avstivende vegger i inngangsetasje enn i overliggende etasjer vil raskt kollapse ved et tilsvarende skjelv hvis de ikke er dimensjonert for jordskjelvkrefter, sier Åse.
I tillegg kan økt befolkningstetthet og en mer sårbar infrastruktur gjøre at konsekvensene i dag ville blitt mye større. Siden det er umulig å forutsi når neste større jordskjelv vil inntreffe, er det viktig at bygg er dimensjonert for å tåle det.
– Noen mener at det er tullete å prosjektere for jordskjelv, men for det første er det et krav, og for det andre kan det faktisk skje, poengterer Åse.
Egne veier
Åse vokste opp i Volda på Sunnmøre med en far som er historieprofessor og en mor som jobbet som lærer.
– Jeg gikk mine egne veier, og søkte meg til sivilingeniørstudiet i konstruksjonsteknikk ved NTNU. Etter mastergraden meldte jeg meg på afrikastudier ved NTNU, og reise rundt i Afrika i noen måneder, før jeg begynte på doktorgraden, sier hun.
Doktorgradsavhandlingen om fiberarmert betong var ferdig i 2008.
– Stålfiberarmering som erstatning for kamstål i bærende betongkonstruksjoner er arbeidsbesparende både på byggeplasser og i prefabrikasjonsindustrien. Samtidig kan man oppnå lavere rissvidder og dermed mer bestandige betongkonstruksjoner, og vanntette konstruksjoner kan være et svært aktuelt bruksområde, forklarer hun.
Åse har jobbet videre med retningslinjer for bruk av fiberarmert betong etter at hun ble ansatt i Multiconsult. Hun har blant annet vært medforfatter av en veileder for bruk av fiberarmering gjennom Norsk Betongforening, hvor hun også ledet komitéarbeidet det siste året før utgivelse.
– Først nå ser vi en økende bruk av fiberarmering – vi får ukentlig henvendelser fra entreprenører og byggherrer rundt omkring i landet som ønsker å bruke det. Det var et spennende tema å ta doktorgrad på, og forskningen førte til interessante resultater som traff bredt innenfor betongmiljøet, sier hun.
Nyttig nettverk
Da hun var ferdig med doktorgraden begynte Åse å jobbe ved Multiconsults kontor i Bergen, hvor hun har vært siden.
– I et så stort selskap som Multiconsult får du anledning til å fordype deg i de emnene du synes er mest spennende å jobbe med. Jeg jobber med et stort spenn av ulike prosjekter – alt fra forsterking av gamle, verneverdige trekirker og vanntette konstruksjoner som svømmehaller, til rasteplasser langs nasjonale turistveier, skoler, kontorbygg og hoteller, forteller hun.
Den store variasjonen i prosjekter og problemstillinger er noe av det Åse trives aller best med i jobben.
– Ingen dager er like, og jobben min er aldri kjedelig. Selv om jeg spesialiserte meg innenfor betong, handler en stor del av prosjektene jeg jobber med i dag om prosjektering av trekonstruksjoner. Bruken av massivtre og limtre blir stadig mer aktuelt på grunn av miljøfokuset hos både byggherrer og rådgivere, sier hun.
Samarbeidet på tvers av regioner, avdelinger og kontorer i Multiconsult er en stor fordel, mener Åse.
– Vårt kompetansenettverk er fantastisk – vi vet hvem som er gode på hva og deler på kunnskapen. Min spisskompetanse ligger først og fremst på fiberarmert betong, men Multiconsult i Bergen ligger også langt fremme når det gjelder detaljprosjektering av trekonstruksjoner, avslutter hun.