8. november 2018
De to vant prisen for master-oppgaven «The Digital Workflow of Parametric Structural Design – Developing Grid Shells in a Nordic Climate». Kort fortalt handler den om parametrisk modellering, digital arbeidsflyt og hvordan dette kan brukes i design av gitterskall-konstruksjoner.
Praktisk nytteverdi
– Det er veldig gøy å motta pris for noe man har lagt så mye tid og energi i, og at det blir lagt merke til av folk i bransjen er ekstra kult! Jeg håper vi får være med på å finne ut hvordan parametrisk modellering kan være nyttig i prosjekter og ta det i bruk i arbeidssammenheng, sier Marie Eliassen.
Hun er ansatt i Johs Holt, mens Åshild Huseby jobber i morselskapet Multiconsult.
– Det kom som en stor overraskelse av vi vant prisen, men det var en utrolig hyggelig overraskelse. Vi er så takknemlige ovenfor våre veiledere, Anders Rønnquist og Marcin Luczkowski, som introduserte oss for parametrisk modellering og var til stor hjelp underveis. Jeg håper at det blir mer og mer populært og ikke minst nyttig for bedrifter å benytte dette i prosjekter, og selvfølgelig at vi kan bidra positivt til den utviklingen.
I tillegg til diplomer består prisen av 25 000 kroner de to kan dele.
Fleksibel designmetode
– Dette er en oppgave som sterkt bidrar til digitaliseringen av prosjektering og konseptuell design av bygninger, heter det blant annet i juryens begrunnelse.
Eliassen forklarer noe forenklet at parametrisk modellering er en spesiell måte å bygge opp modellen på. Ved hjelp av visuell programmering kan du lage en modell som er bygd opp av variabler som stadig kan endres på innenfor gitte betingelser. Det vil si at endringer i form og materiale vil være raskt og enkelt å gjøre selv etter at modellen er ferdig bygd, i motsetning til hva det er for mer tradisjonelle designmetoder.
– Vi så på hvordan vi kunne benytte oss av parametrisk modellering i design av et gitterskall i tre, som skulle være en takkonstruksjon til en NTNUI-koie. Vi vet at skallkonstruksjoner tåler bra symmetriske/jevnt fordelte laster, men denne koia skulle stå i fjellheimen i Norge hvor også asymmetriske laster som snø og vind ville være vesentlige. Ved hjelp av parametrisk modellering og genetisk algoritmer klarte vi å optimere form i forhold til forskjellige lasttilfeller. I tillegg fant vi ut at eurokoden ga lite informasjon på hvordan laster skulle bli plassert på skallkonstruksjoner med uvanlige former. Av den grunn lagte vi en algoritme som fant det mest kritiske lasttilfelle i forhold til deformasjon og moment, legger Huseby til.
Resultatet ble en designprosedyre for hvordan en kunne lage en robust form på et gitterskall. Ved å lage en mer fleksibel modell ble det lagt mer til rette for et samarbeid mellom ingeniør og arkitekt som vi mener gir bedre muligheter for et mer bærekraftig og et estetisk finere resultat.