15. april 2021
Av: Lars Andresen, administrerende direktør i NGI – Norges Geotekniske Institutt Olav Bolland, dekan ved NTNU Ingrid Dahl Hovland, vegdirektør Statens vegvesen Stine Ilebrekke Undrum, konserndirektør Utbygging Bane NOR Grethe Bergly, konsernsjef i Multiconsult Kjetil Lund, Vassdrags- og energidirektør, NVE Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF)
Vi som jobber med geoteknikk og ingeniørgeologi ser nemlig at det etter hvert kan bli alvorlig mangel på fagfolk med denne kunnskapen i Norge. Derfor går vi nå sammen for å vise deg hvor viktige disse fagene er for oss som samfunn. Ikke minst ønsker vi å vise fram hvor utfordrende og interessant det er å få jobbe med hvordan man bygger sikkert på, i eller av jord og stein.
Faraoenes betrodde eksperter
Helt siden de aller første urbane sivilisasjonene har mennesket strevd med å utvikle bygningsteknologi som kan sikre at bygg og infrastruktur er trygge og solide. Menneskene som levde i antikken utviklet byggemateriale fra det de fant på bakken, og de var svært bevisste på samvirket mellom ulike grunnforhold og bygningsmaterialer. I det gamle Egypt ble de som hadde spesialkunnskap om vann og grunnforhold rangert rett under herskeren, faraoen.
Norge har krevende natur og grunnforhold
I dagens samfunn spiller viktigheten av solid, geoteknisk kunnskap slett ingen mindre rolle enn under antikken. Bygninger og annen infrastruktur blir større og mer komplekse. For Norge gjelder dette alt fra veier, jernbane, broer, bygninger, tunneler og andre undergrunnsanlegg på land, til infrastruktur, havvind og havbruk til havs. Vi bygger tettere enn før og arealer med «enkle» grunnforhold er allerede bygd ut. I tillegg påvirker klimaendringer i økende grad risikobildet, med økt fare for flom, jordskred og steinsprang. Utfordringene gjør at vi hele tiden må forske for å få mer kunnskap og kunne forbedre ytterligere hvordan vi kan bygge sikkert og framtidsrettet.
Stor etterspørsel etter fagfolk
Strengere krav til prosjektering, kontinuerlig høy aktivitet innen bygg-, anlegg-, samferdsel-, og energisektoren og effekten av klimaendringer har ført til at arbeidsmengden for geoteknikere og ingeniørgeologer over flere år har økt. Dagens kapasitet innen geoteknisk prosjektering skaper dessverre flaskehalser som hindrer fremdrift i mange bygg- og anleggsprosjekter. Stortingsmeldingen om skred og flom viser at mangelen på geoteknikere vil bli ytterligere forverret når store eksamenskull fra 1970-tallet pensjoneres.
Å importere arbeidskraft er dessverre ikke en enkel straksløsning for å løse kapasitetsproblemet. Geoteknikk bygger i stor grad på erfaringsoppbygging og nasjonale praksiser som er tilpasset de grunnforholdene vi lever med og på. Utfordringen med for eksempel kvikkleire er spesielt for Norge og dessverre ikke noe som står på pensum for en kinesisk eller spansk geotekniker.
Kunnskapsgrunnlag for Norges nest største næring
Bygge- og anleggsnæringen er Norges nest største næring. I 2019 investerte offentlige byggherrer for ca. 250 milliarder kroner. Samferdselsbudsjettet for 2021 er på 80 milliarder kroner og skal ifølge den nylig framlagte transportplanen øke. Kravene til bransjen om ny kompetanse, teknologi og innovasjon øker. Miljø- og klimakravene er blitt strengere.
God geoteknisk ingeniørgeologisk kunnskap er kanskje den viktigste nøkkelen for at bygge- og anleggsprosjekter skal lykkes. Men dersom vi også i fortsettelsen skal klare å forsyne fagmiljøene i store bedrifter, norske kommuner og rådgivende ingeniørbedrifter med fagfolk, må utdanningsinstitusjoner og myndigheter satse på disse klassiske fagene og flere velge å studere geoteknikk, ingeniørgeologi og andre ingeniørrelaterte geofag.