Lyden av stillhet

Akustikkmiljøet i Multiconsult består av 20 personer i Oslo, og totalt 40-50 i Norge.

– Nysgjerrigheten har alltid vært en drivkraft for meg, og jeg synes det er spennende å få små drypp av innblikk i andre fagdisipliner i prosjektene vi er involvert i. Det gir en følelse av å være med på helheten, og ikke bare levere et bittelite bidrag, sier han.

Akustikere deltar i prosjekter innen alt fra offshore, industri og samferdsel til bygg og anlegg. 

– Vi har blant annet bidratt i kulturbyggene i Bjørvika, og holder nå på med blant annet nytt Rikshospital, utredninger for store veiutbygginger, anlegg for karbonfangst, Fornebubanen og Ny vannforsyning Oslo. Fordi faget spenner så bredt har våre bidrag betydning for veldig mange forretningsområder i Multiconsult, sier han.

I prosjektet Follobanetunnelen gjorde akustikerne i Multiconsult veldig mange målinger av strukturlyd fra tunneldriving. 

Påskrudd hørsel

For akustikere er den største suksessen i de aller fleste tilfeller når brukerne ikke enser deres bidrag.

– Når folk legger merke til akustikken er det som regel fordi den ikke fungerer – enten fordi lyden er plagsom, eller fordi romakustikken gjør at ingen kan høre hva andre sier, forklarer Clas.

I forbindelse med anleggsaktiviteter gjør akustikere vurderinger av belastninger for naboer.

– Vi mennesker kan tåle mye så lenge vi vet hva som foregår og at det gjelder en begrenset periode. Derfor er det alfa og omega med informasjon og at aktivitetene foregår til avtalt tid, sier han.

Clas deltok i en revisjon av kapittelet om lyd i Byggteknisk forskrift, hvor universell utforming er bakt inn i grensene for støy.

– Så lenge vi prosjekterer etter forskriften skal universell utforming være ivaretatt når det gjelder lydforhold. Dessverre ser vi ofte at restauranter og cafeer som bygger om ikke følger kravene i forskriften. Rå betongdekker ser for eksempel veldig røft ut, men låter enda røffere, påpeker han.

De senere årene har oppmerksomheten rundt lydforhold økt.

– I arbeidslivet er det mye større fokus på personlig verneutstyr i støyende virksomheter, og farene ved å utsette seg for høy lyd over tid. Hørselen er jo alltid påskrudd, vi kan ikke lukke den slik vi lukker øynene, presiserer han.

Inspirerende foreleser

Clas vokste opp i Finnskogen med lærerforeldre, og åtte år gammel begynte han å spille trekkspill.

– Det langsomme landskapet med de mange sjøene og øyene var et utrolig flott sted å vokse opp. Da en musikklærer på skolen skjønte at jeg kunne noter ble jeg raskt rekruttert til korpset, hvor jeg spilte trombone. Dirigenten fant ut at siden vi hadde full blåserrekke kunne vi starte storband, men de manglet en bass-spiller, og jeg meldte meg. Derfra var veien kort til å starte rockeband, forteller han.

I tillegg til musikken var oppveksten preget av ivrig programmering på de tidligste datamaskinene.

– Det var veldig lærerikt å sitte sammen med kompiser og trykke inn datakoder, og etter hvert kom det mer avanserte maskiner og spill som vi hadde stor glede av, sier han.

Drømmen var å bli programingeniør i NRK, men på grunn av høye opptakskrav ble det i stedet verneplikt i ingeniørvåpenet.

– En av sersjantene der hadde gått bygglinja på NTNU, og snakket begeistret om det, derfor søkte jeg meg dit, forteller Clas.
Tredjeåret valgte han å spesialisere seg i akustikk, samtidig som han var aktiv i sang- og spill-gjengen på Samfundet.

– Herlighet for en tid! Jeg ble kastet rett inn i studentkulturen med UKA-87, og brukte fritiden på musikk. Akustikkforelesningene med professor Tore Erik Vigran var helt fantastiske, han hadde stålkontroll på faget og var enormt inspirerende, sier han.

Ingeniøren som ble journalist

Da Clas var ferdig utdannet sivilingeniør i akustikk i 1991 lå bygg-og anleggsbransjen nede med brukket rygg etter finanskrisen på 1980-tallet.

– Det var rett og slett håpløst å få jobb. Jeg tok noen vikariater på videregående skoler, men fant ut at det var nok lærere i familien. Derfor søkte jeg meg til journalistutdanningen i Volda, forteller han.
Førsteåret fikk Clas praksis under OL på Lillehammer.

– Siden jeg var teknisk interessert fikk jeg jobbe med multimediaterminaler i Lillehammer Olympic News Agency, hvor vi rapporterte resultater fra arenaene som nyhetsbyråer kunne bruke fritt, sier han.

Etter journalistutdanningen jobbet Clas i noen år i månedsmagasiner som Ingeniørnytt, Polyteknisk Revy og Telecom Revy. Neste stopp ble kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese.

– Der jobbet jeg med trykksaker for ulike selskaper som Telenor og Microsoft. I 1998 fikk vi oppdraget med å lage ny profil for Multiconsult, og min oppgave var blant annet å lage innhold til årsrapporten. Jeg ringte rundt og intervjuet alle avdelingslederne, blant annet Åshild Båsen som ledet akustikkseksjonen. Hun fortalte at de var nedsyltet i arbeid, og at det var stor mangel på akustikere. To måneder senere hadde jeg jobb i Multiconsult, forteller han.

Bass i østkantkor

I løpet av de 25 årene Clas har vært ansatt i Multiconsult har han aldri savnet journalistikken.

– Jeg har fått gjøre utrolig mye gøy, inkludert en del skriving – ikke bare tekniske rapporter, jeg har også bidratt i mer generelle forskingsprosjekter om hva som foregår i byggebransjen. Jeg er med i en ekspertgruppe for akustikk i Rådgivende ingeniørers forening, og har bidratt i en av RIFs «State of the Nation»-rapporter, forteller han.

Selv om musikk alltid har vært en rød tråd i livet til Clas, bruker han aldri hodetelefoner ute, for eksempel på t-banen til jobb.

– Det forundrer meg litt å se hvordan mine medpassasjerer kapsler seg inn både visuelt og auditivt, og dermed isolerer seg fra omgivelsene. Jeg synes det er hyggelig å høre skranglelyden fra t-banevogna, skinneskrikene og stasjonsannonseringene – det gjør et jeg føler meg koblet til verden, påpeker han.

Musikken er likevel i høyeste grad til stede i livet til Clas, blant annet som bass-sanger i Vålerenga mannskor.

– Koret ble opprinnelig startet for mer enn 100 år siden og var aktivt til utpå 1970-tallet. For tjue år siden ville datteren min absolutt gå på søndagsskole i Vålerenga kirke, og jeg ble sittende på bakerste benk og synge salmer med andre fedre. Vi ble oppfordret til å gjenopplive koret, og i desember 2018 møttes 12 mannfolk til første øving. I dag er vi mellom 50 og 60 aktive medlemmer, opplyser han.

Clas er ansvarlig for å ta opp korets konserter, og har skaffet seg utstyr for opptak og bearbeiding i etterkant. 

– Jeg har jo en viss følelse for hvor mikrofonene bør plasseres i forhold til akustikken i rommet. Det er godt å kjenne på at ting henger sammen i livet, fastslår han.