Livets tilfeldigheter

Alicja har jobbet som teknisk tegner i Erichsen & Horgen siden 1987. 1. januar 2022 ble Erichsen & Horgen en del av Multiconsult.

– Jeg er involvert i prosjekter både når det gjelder riving, demontering, endring og prosjektering av rørsystemer. Akkurat nå jobber jeg blant annet med VVS-systemer i et næringsbygg i Ruseløkkveien og rehabiliteringen av Stortorvet 7, forteller hun.

Et av de største prosjektene Alicja har vært med på er Operaen, som hun jobbet med i åtte år.

– Det er jeg veldig stolt av, sier hun.

Alicja vokste opp i byen Ruciane-Nida øst i Polen på 1960-tallet, mens landet ble styrt av Sovjetunionen.

– Da jeg skulle begynne i barnehagen ble jeg sendt til en døveskole i byen Wejcherowo som ligger helt nord i Polen, langt fra hjembyen min. Derfor måtte jeg bo på internat, men foreldrene mine var flinke til å besøke meg, forteller hun.

På døveskolen var det strengt forbud å kommunisere med tegnspråk.

– Vi måtte bruke stemmen, og siden jeg kommer fra en hørende familie var jeg vant til det hjemmefra. Derfor ble jeg ofte plukket ut til å deklamere vers fra skolens scene foran et publikum. Hvis lærerne på skolen så at vi brukte tegn under pulten fikk vi kjeft og måtte stå i skammekroken. Det var veldig strengt, men i dag er jeg takknemlig for at jeg kan snakke med stemmen også, sier hun.

Jobb på dagen

Mens Alicja gikk på videregående skole ble en teknisk bygghøyskole oppført i Wejcherowo.

– Det syntes jeg var veldig stas, og hadde lyst til å begynne der. Etter at jeg var ferdig utdannet teknisk tegner jobbet jeg i tre år i et VVS-firma, forteller hun.

En dag Alicja besøkte den lokale svømmehallen, traff hun en kjekk mann som var noen år eldre enn henne.

– Det viste seg at han hadde gått i klassen til min storesøster på døveskolen, så han visste godt hvem jeg var. Jeg ble stormende forelsket, og etter hvert giftet vi oss, sier hun.

Alicjas søster og hennes mann hadde flyttet til Sverige, og i januar 1985 reise Alicja og mannen dit på besøk.

– Det var tøffe tider i Polen, og vi var vant til å stå i lange køer midt på natten for å kunne kjøpe basisvarer med kuponger. Sverige var så fredelig og fargerikt, og man kunne kjøpe alt mulig i butikkene. Derfor bestemte vi oss for å søke om opphold der, forteller Alicja.

Etter tre avslag satte paret i stedet kursen mot Norge.

– Vi kjente ingen der, men dro rett til politihuset og søkte om oppholdstillatelse. Vi bodde i noen måneder på et hotell mens søknaden ble behandlet, sier hun.

Alicja var gravid med parets første barn, og rett etter at datteren var født fikk de beskjed om at søknaden var innvilget.

– Vi reiste til Ål folkehøgskole hvor vi lærte norsk språk og tegnspråk. Mannen min fikk etter hvert jobb på Skådalen skole for døve i Oslo, og da datteren vår skulle begynne i barnehage meldte jeg meg arbeidsledig. På et møte med Nav viste det seg at en av saksbehandlerne kjente noen i Erichsen & Horgen, og ringte dit for å høre om de hadde ledige stillinger. De hadde faktisk behov for en teknisk tegner, og jeg fikk komme på intervju. Jeg var så nervøs, og selv om jeg hadde med tolk var jeg redd for misforståelser. Derfor ble jeg overrasket da de spurte om jeg kunne begynne allerede påfølgende mandag, forteller hun.

Nyttig verktøy

Som den eneste døve i selskapet var Alicja spent på hvordan det ville fungere å kommunisere med kollegene.

– Ingen kunne tegnspråk, og i tillegg til å være døv hadde jeg bakgrunn fra et annet land, derfor var det mye som var litt utfordrende i starten. Jeg gikk rundt og hilste på alle, og selv om enkelte var litt usikre i starten gikk det veldig fint etter hvert. Jeg brettet opp ermene og lærte meg norske fagord og -begreper, sier hun.

Alicja delte kontor med to kolleger, og hver fredag hadde de et fast møte med kaffe og kake.

– Jeg lærte dem å bruke tegn, og det ble mye latter og grove vitser. Fra 1989 ble det jevnlig arrangert tegnspråkkurs i Erichsen & Horgen, og det gjorde alt mye lettere, forteller Alicja

Da pc-en kom på begynnelsen av 1990-tallet skjønte Alicja raskt at det var et nyttig verktøy for henne.

– På et møte med ledelsen ble jeg spurt hvordan jeg som døv ville ha nytte av en pc. «Jeg har jo både hjerne og øyne, og kan lese, skrive og lære meg nye ting», svarte jeg. Like etterpå fikk jeg min første pc, sier hun.

Kolleger lærer tegnspråk

Alicja trives godt i Multiconsult, hvor hun har fått mange nye kolleger.
– Det eneste jeg savner er autogenerert tekst på digitale møter. Hvis det kalles inn til møter på kort varsel er det ikke alltid jeg rekker å få tak i tolk, og da hadde det vært supert om teksten kom opp automatisk når andre snakker, sier hun.

Alicja opplever sjelden kommunikasjonsproblemer med kollegene i Multiconsult.

– Jeg føler meg absolutt som en del av felleskapet på jobb. Det hender at noen er litt usikre i starten, men de blir som regel fort vant til stemmen min, og så leser jeg på munnen deres. Av og til kan det være vanskelig å forstå noen dialekter, men da skriver vi bare i stedet. Flere av kollegene har også lært seg tegnspråk, forteller hun.

Alicjas to døtre er i dag 36 og 32 år gamle, og både de og de to små barnebarna er hørende.

– Jeg elsker å være sammen med barnebarna, og de lærer tegnspråk samtidig med tale. De har blant annet en barnebok med tegn, og følger nøye med når døtrene mine og jeg bruker tegn, sier hun.

På fritiden trives Alicja aller best på tur.
– Jeg har en vennegruppe som jeg reiser på turer med, og vi pleier også å møtes hjemme hos hverandre en gang i måneden og spise middag sammen. Jeg er også glad i å drive med håndarbeid, sier hun.

Minst én gang i året reiser Alicja hjem til Polen og besøker familien.

– Min mor er 96 år og det er viktig for meg å være hos henne når jeg kan, avslutter Alicja.