30. juni 2022
Sissel Fantoft
Bjørnar er seksjonsleder ved Multiconsults kontor i Trondheim. Han prosjekterer alle konstruksjonssystemer for bygg, alle materialtypene og har ytterligere spesialisert seg på flatdekkekonstruksjoner i betong.
– Det går ut på å bygge plasstøpt betong med så tynne dekker og så store spenn som mulig. Det er et av de aller mest effektive konstruksjonssystemene for eksempel til kontorbygg, sier han.
I tillegg er det enkelt å få til god bygningsfysikk, fordi mye av isolasjonen kan plasseres på utsiden av dekkekantene, samt at dekkene har gode akustiske og branntekniske egenskaper.
– Det gjør bygget utrolig fleksibelt slik at det kan brukes til hva som helst på et senere tidspunkt, for eksempel sykehjem, barnehage, boliger eller hotell. Vi bygger konstruksjoner som fint kan bli stående i 150 år, og da er det miljøvennlig at de kan endre bruk, fremfor å rive og bygge nytt, forklarer han.
Et av prosjektene Bjørnar for tiden deltar i er kontorbygget ALO, som er i ferd med å reise seg på Sluppen i Trondheim. Det skal etter planen stå ferdig i 2023, og blant leietakerne blir Multiconsult.
– Det er artig å være med og bygge sin egen arbeidsplass. ALO er sannsynligvis det første bygget i Norge med dobbeltsertifiseringen BREEAM Outstanding og WELL Gold. Det er ekstra spennende å delta i et prosjekt med så sterkt miljøfokus, sier Bjørnar.
Gode egenskaper
Multiconsult jobber sammen med entreprenør Veidekke med å redusere CO2-utslippet så mye som mulig i konstruksjonen.
– Én kubikkmeter referansebetong avgir gjerne 280 kilo CO2-ekvivalenter, men betongen som leveres til ALO avgir bare 100 kilo, opplyser Bjørnar.
De høye utslippene knyttet til produksjonen av sement har gitt betong et dårlig rykte i klimasammenheng.
– De høye temperaturene og kjemiske prosessene når kalken spaltes gir store CO2-utslipp. Ved bruk av innovativ betongteknologi og riktig betongtype tilpasset bestandighetskravene kan utslippene reduseres kraftig, og her skjer det en rivende utvikling, sier han.
Ved å erstatte sement med andre bestanddeler herder betongen saktere.
– Det betyr bare at entreprenøren må understemple bygget litt lenger før forskalingen rives. Betongens gode egenskaper veier utvilsomt opp for denne ulempen. Å støpe en konstruksjon i betong løser brannkrav og lydkrav, og det er enkelt å få til god bygningsfysikk, fastslår han.
Bjørnars seksjon har foretatt en klimaevaluering av en massivtrekonstruksjon sammenlignet med en betongkonstruksjon gjennomført med ny betongteknologi.
– Betongprosjektet hadde totalt lavere utslipp. Årsaken er blant annet at for å imøtekomme bygningstekniske krav er det nødvendig å bruke flere andre materialer i en massivtrekonstruksjon, i tillegg til at konstruksjonen trenger mer bygningsvolum som heller kan brukes til å redusere bygningshøyde og fotavtrykk. En betongkonstruksjon kan i tillegg blir stående til evig tid så lenge den er værbeskyttet, poengterer Bjørnar.
Stor milepæl
Bjørnar skrev sin masteroppgave i samarbeid med Concrete Innovation Centre (COIN), et forskningsprosjekt finanisert av Forskningsrådet og gjennomført i samarbeid med aktører fra byggebransjen, SINTEF og NTNU. Oppgaven handlet om bruk av fiberarmert betong i lastbærende konstruksjoner.
– Vi så på hvordan man kan effektivisere bruken av stålfiberarmering i betongkonstruksjoner ved bruk av tverrsnitt for å forenkle armeringen i bjelker. Selv om stålfiber har vært brukt i betongkonstruksjoner siden 1970-tallet, har det krevd mye forskning og utvikling for å få det ut i markedet, forklarer han.
Først i 2020 kom en omforent veileder for bruk av fiberarmening fra Norsk Betongforening (NB38), med Multiconsults Åse Lyslo Døssland som en av forfatterne og leder for publikasjonen.
– Det var en stor milepæl, og har ført til økt interesse for fiberarmering i markedet, sier Bjørnar.
Spennende stilling
Som ferdig utdannet sivilingeniør jobbet Bjørnar et par ulike rådgiverselskap før han kom til Multiconsult i 2019.
– Jeg fikk muligheten til å bli seksjonsleder ved trondheimskontoret, og det syntes jeg virket spennende. Vi er i ferd med å styrke konstruksjonsseksjonen, og jeg får lov til å bygge et lag med dyktige medarbeidere, og jobbe sammen med de flinkeste i bransjen. Jeg trives med å motivere kollegene, og samtidig vise og overbevise kundene om at vi er det beste valget for dem. I tillegg jobber jeg en god del med innovasjon innen effektive konstruksjoner og effektivisering av prosjektering igjennom de digitale mulighetene som finnes, forteller han.
Mer enn halvparten av arbeidstiden bruker Bjørnar i oppdrag.
– I tidligfase rådgir vi kunden om hva slags byggesystem de bør benytte, og så er vi med videre gjennom hele prosessen. Vi bidrar til å løse tverrfaglige problemstillinger helt til prosjektet er ferdig, og tilbyr også oppfølging etterpå, sier han.
Skaperglede på jobb og hjemme
Når Bjørnar har fri, bygger han.
– Jeg har bygd hytte og pusset opp hus. Når jeg er ferdig med ett prosjekt, har jeg alltid minst to nye klare. Kona synes at det har gått litt over styr, så nå har jeg fått byggeforbud. Jeg gleder meg til det blir opphevet, for jeg har flere prosjekter i planleggingsfasen, ler han.
Før Bjørnar begynte på NTNU, tok han fagbrev som elektriker. Håndverkerblodet renner fremdeles i årene hans.
– Siden jobben er såpass teoretisk, liker jeg en mer praktisk tilnærming på hjemmebane. Fellesnevneren er skaperglede – jeg synes det er motiverende å bidra til å få til ting. Gjennom prosjektene på jobb føler jeg at jeg er med på å forme samfunnet, sier han.
Bjørnar jobber ofte tett sammen med arkitektene som tegner konstruksjonene Multiconsult prosjekterer.
– Vi forsøker å løse deres visjoner og ideer. Multiconsult har en arkitekturvennlig tilnærming, og forsøker å skape ringvirkninger rundt og i en bygningskropp slik at de rommer flere funksjoner, forklarer han.
Glede og inspirasjon
At mennesker påvirkes av omgivelsene er Bjørnar overbevist om.
– Se på Barcode, Operaen, Munchmuseet eller ALO – de kunne vært bygd på helt andre måter for å romme de funksjonene de skal ha. Jeg tror at attraktive bygg skaper glede og inspirasjon, derfor strekker vi oss så langt vi kan for å imøtekomme arkitektenes ønsker, sier han.
Betong er det desidert mest arkitekturvennlige materialet, ikke minst i unike bygg, mener Bjørnar.
– Jeg elsker betong! Det er hundre prosent formbart uansett form, og er det byggematerialet som krever minst innblanding fra andre materialer for å være komplett. Gjort riktig er det det mest miljøvennlige materialet. Det kan brukes både i vegger, himlinger og gulv – det kan slipes og være eksponert. Det eneste man trenger for å oppføre et hvilket som helst bygg er betong og armering, fastslår han.