26. november 2021
Fredag 26. november ble den nye laboratorieprosedyren presentert på Geoteknikkdagen, som samler hele det geotekniske fagmiljøet i Norge. Målsetningen med den nye prosedyren er å forene, forbedre og på sikt erstatte de to eksisterende norske prosedyrene som finnes på bindemiddelstabilisering av løsmasser, som for eksempel kvikkleire.
– Hvilken av dagens prosedyrer som benyttes varierer mellom ulike aktører, og utførelsen av prosedyrene varierer også. Dermed kan ikke resultater fra ulike laboratorier sammenlignes direkte, forklarer Tonje Eide Helle i Multiconsult. Hun er prosjektleder for leverandørsiden i innovasjonspartnerskapet KlimaGrunn.
KlimaGrunn er et innovasjonsprosjekt finansiert av Innovasjon Norge og består av Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg på oppdragsgiversiden, og Multiconsult, Norcem, Catutus Geo og Argeo på leverandørsiden. Hovedformålet med KlimaGrunn er å bidra til å redusere klimagassutslipp fra store utbygginger ved å optimalisere mengden bindemiddel i grunnstabilisering.
Nytt utstyr og nye anbefalinger
En sentral del av KlimaGrunn er å utvikle en ny laboratorieprosedyre, inkludert utvikling av nytt utstyr. Utstyret skal sikre homogene prøver og konstant volum i prøvene under herding for å oppnå forhåndsbestemt densitet. Herding og temperatur er også endret i den nye prosedyren siden hvilken temperatur prøvene herdes ved er avgjørende for hvilken styrke som oppnås i løpet av herdetiden. Feltmålinger har også vist at temperaturen i grunnen øker etter installasjon av bindemiddelstabiliserte peler, og at den ofte forblir høyere enn normalt i flere måneder etter installasjon. Styrken øker derfor raskere i felt enn i laboratoriepreparerte prøver, som etter dagens prosedyrer lagres kjølig. I KlimaGrunns nye prosedyre anbefales det derfor å herde prøvene ved 20 °C.
Bedre samsvar mellom lab og felt
Laboratorieresultatene danner grunnlaget for utvikling av korrelasjonsmodeller for prediksjon av styrke og stivhet i bindemiddelstabiliserte løsmasser. Sensorteknologi og seismikk benyttes for å overvåke herdeforløpet i felt og endringer av skjærbølgehastighet over tid. Så sammenliknes feltdata med laboratorieresultatene slik at styrke og stivhet i installerte bindemiddelstabiliserte peler kan predikeres.
– Bedre samsvar mellom oppnådd styrke i laboratorium og felt vil bidra til at bindemiddelmengden optimaliseres for de lokale grunnforholdene. Dermed kan klimagassutslippene knyttet til grunnforsterkning med bindemidler reduseres, forklarer Helle.