29. mai 2020
– Det er viktig at kommuner og andre aktører nå benytter seg av det kunnskapsgrunnlaget som eksisterer. Det er nå vi kan høste av tidligere investeringer i kartlegging av flomsoner, sårbare områder og kritiske punkter i vassdrag. God beredskap handler om å være godt forberedt, og da må vi gjøre de riktige tiltakene i forkant, sier Thea Caroline Wang, hydrolog i rådgivningsselskapet Multiconsult.
Det er gjort omfattende arbeid over tid i norske kommuner, NVE og i bygge- og anleggsprosjekter med å lokalisere flomutsatte områder, beregne vannmengder, og identifisere tiltak som bør iverksettes ved flom.
– Kartleggingene undersøker hvor mye vann som vil komme under en flom, hvor vannet tar veien og hvilke vannstander vi skal være forberedt på. Denne informasjonen brukes igjen for å vurdere behov for sikringstiltak for å beskytte bygg, eiendom og infrastruktur, sier Wang.
Hun påpeker at rådgivende ingeniører, dameiere og andre rådgivere ofte har kunnskap som kompletterer kommunenes kompetanse, og kan være verdifulle støttespillere i forberedelsene til en flom- og skredsituasjon.
Relativt stor sannsynlighet for vårflom
Ifølge NVE er det fortsatt relativt stor sannsynlighet for stor vårflom både i sør og nord i Norge. Samtidig er det økt fare for jord-, sørpe- og flomskred forårsaket av høy vannmetting i bakken på grunn av sterk snøsmelting. Jordskred som blokkerer vannveier kan skape store problemer da det gjør at vannet lettere tar nye veier og skadepotensialet kan bli stort. Hvordan vårflommen utvikler seg vil være avhengig av været fremover.
– Generelt oppfordres det til å forberede seg på en mulig flom ved å følge med på oppdaterte prognoser for vårflommen, sjekke stikkrenner og avløpsveier, samt sikre og flytte verdier bort fra utsatte områder, sier Thea Caroline Wang, og viser til varsom.no for mer konkret informasjon.
Les mer om Vårflomanalyse 2020 på varsom.no.
Les også: Arbeidet med flomsikring av Holvikelva ferdigstilt