Ombruk av VVS er mulig - den som vil, får det til

 «Vi ønsker 100 % ombruk» ble starten på en spennende reise for det engasjerte prosjektteamet. Utsagnet kom fra Line Karlsen i Høegh Eiendom og gjaldt oppgradering av Glynitveien 33 med ny ventilasjon. Prosjektet startet 18. april 2023 og skulle være ferdig så tidlig som 3. juli samme år. I forprosjektet la oppdragsgiver føringer om at de ønsket en mest mulig realistisk prosjektøkonomi. 

- Vi ønsket å se hva som kunne realiseres i et «normalt» prosjekt, i en prosjektstørrelse som vi har mye av, sier Line. 

I forprosjektet ble Multiconsult knyttet på som RIV, og senere tilført ventilasjonsentreprisen. Tidligere enn vanlig ble det lagd et første modellutkast og et forenklet mengdeuttak. 

- Vi lagde tidlig en forenklet materialliste og definerte minimumskrav for ventilasjonsaggregat og andre komponenter. Med dette kunne prosjektteamet starte jakten etter riktige ombruksvarer, sier Anders Liaøy som var RIV i prosjektet. 

Prosjektet ble tatt inn i forskningsprosjektet Grønn VVS, og hele fire forskningspartnere ble delaktige. I tillegg til Høegh Eiendom og Multiconsult, ble GK valgt som ventilasjonsentreprenør. Swegon ble hektet på for å bistå med ombruk av aggregatet, som i sin tur ble hentet  fra en femte partner - KLP og deres donorbygg i Trondheim. 

Hvordan ble ombruk gjennomført i praksis?  

Prosjektleder Lars Jørgen i GK tok utfordringen. Det hadde tidligere vært utført ombrukskartlegging og vurdert hva som kunne bevares. For Lars Jørgen ble et åpenbart neste steg derfor å ta i bruk ubenyttede produkter på andre byggeplasser, som ellers ville blitt kastet. Han fant kanaler, VAV-spjeld, lyddempere og ventiler som var mulig å benytte i prosjektet.  

Prosjektet lette også etter gode, brukte produkter med restlevetid. Det viktigste funnet for Lars Jørgen var et 9 år gammelt Swegon Gold aggregat som ikke lenger skulle brukes i et KLP-bygg i Trondheim. Aggregatet ble gjennomgått og funnet egnet med hensyn til luftmengde, trykkfall, energieffektivitet og geometri. Et viktig spørsmål var om komponenter og automatikk måtte oppgraderes før gjenbruk.

Swegon gjennomgikk aggregatet og oppgraderte programvaren slik at ventilasjonsaggregatet fikk tilsvarende kvalitet og levetid som et nytt aggregat. Swegon tilbyr et oppgraderings-kit som muliggjør ombruk av alle eksisterende Gold-aggregater med restlevetid. Tryggheten om at fremtidig utskiftning av slitasjedeler og oppgraderinger er mulig, var avgjørende for at Höegh Eiendom fant ombruket forsvarlig. 

- Investering i godt dokumenterte kvalitetsprodukter med ansvarlige produsenter er viktig for senere ombruk, sier Mads Mysen i GK. 

Logistikk og garanti er spørsmål som går igjen 

Utlasting og transport av aggregatet viste seg å være mer utfordrende enn forutsatt. Noe skyldtes flom og stengte veier, men transportfirmaet gjorde også feil, og alt måtte følges opp og korrigeres av Lars Jørgen. Slike utfordringer skjer ikke ved bestilling gjennom etablerte leverandørkanaler, og betyr i praksis merarbeid og oppfølging av entreprenør når komponenter skal ombrukes. Ansvar for skader ved transport må også ivaretas ved ombruk på annen måte enn ved direkte bestilling fra leverandør. 

Garanti- og reklamasjonsansvar måtte håndteres, siden dette ikke lenger er ivaretatt av leverandør. I dette prosjektet aksepterte Høegh Eiendom risikoen ved ombrukte produkter uten garanti- eller reklamasjonsmulighet. Denne barrieren vil det være behov for bransjen å jobbe videre med og flere aktører jobber allerede med å finne løsninger for deling av risiko. 

Dagens beregningsmetode er ikke rigget for ombruk 

Klimagassberegning ved ombruk bød også på utfordringer. Det skal brukes 50 års beregningsperiode for bygget (TEK §17-1), mens produktets levetid eksempelvis kan være oppgitt i miljødeklarasjonen.  Ved ombruk kan en tilnærming være å trekke fra brukstid, slik at produktet får en restlevetid inn i ombruksprosjektet.

Dette gjør i praksis at man kan få en ekstra komponentutskifting med den konsekvensen at totalt beregnet klimagassutslipp øker ved ombruk, sammenlignet med bruk av nye produkter. Her kan LCA-metodikk fort bli ombruksfientlig uten at det er intensjonen. Eksempelvis oppgir en leverandør levetid på 50 år for nye ventilasjonskanaler. For ombrukte kanaler er noe av levetiden brukt opp, slik at man får én utskifting i løpet av beregningsperioden.

Nye kanaler har derimot like lang levetid som beregningsperioden, og har dermed teoretisk ingen utskifting over byggets levetid. I praksis skiftes ventilasjonskanaler nesten aldri ut fordi de er utslitte og oppbrukte. 

Hva ble resultatet? 

Til tross for kort gjennomføringstid på 2,5 måneder klarte prosjektet å levere et ventilasjonsanlegg med stor andel ombrukte komponenter, selv om ambisjonen på 100 prosent ikke ble nådd. De ombrukte komponentene er vist med grønn farge på Figur 2. Dette medførte en beregnet klimagassreduksjon på 36 % i forhold til et referanseanlegg med nye produkter.

Besparelsen er basert på GKs klimagassberegning gjennom byggets levetid. Valg av metodikk påvirker i stor grad hvilket resultat man kommer ut med og Grønn VVS ser et stort behov for en omforent metode. Uansett oppnådde prosjektet store miljøbesparelser. Dette ble muliggjort av en klimaambisiøs byggherre hos Høegh Eiendom, et fremoverlent prosjektteam og en prosjektleder i GK som tok utfordringen på strak arm.   

Kostet det mer? 

Ombruk av ventiler og spjeld var lønnsomt sammenlignet med nye produkter i dette prosjektet. Aggregatkostnaden med demontering og transport var vesentlig lavere enn nytt, men et nytt aggregat ville vært mer kompakt og enklere å koble til eksisterende anlegg. Kanaler, lydfeller og andre deler ble noe dyrere enn nytt på grunn av ekstra transport og sortering.

Lars Jørgen anslår at han har brukt omtrent dobbelt så mange timer på prosjektledelse enn ved et nytt anlegg og dette merarbeidet er vanskelig å forutsi. Alt i alt mener vi at ombruk ble rimeligere enn et helt nytt ventilasjonsanlegg ville blitt.  

Hva kan ditt firma gjøre? 

Glynitveien 33 er et eksempel på hvor enkelt det er å oppnå en betydelig miljøforbedring innen VVS hvis man tenker «litt utenfor boksen», og her kan alle aktører bidra. Tiltakshavere kan starte med å kreve en ombruksandel og tenke nytt når det gjelder garanti- og reklamasjonsansvar. Dette vil gi ombruksprodukter større verdi og skaper kommersielle rammebetingelser for ombruksaktører.

Rådgivere kan beskrive ombruk og tidlig kartlegge behov. Leverandører kan vurdere kontroll, oppgradering og videresalg av ombrukte produkter som nye forretningsområder, slik Swegon og også forskningspartner Armaturjonsson nå gjør. Tekniske entreprenører kan tilby løsninger som helt eller delvis bruker ombrukte produkter slik GK gjorde. Byggeiere kan demontere ombrukbare produkter, sørge for at mest mulig blir brukt i egne prosjekter, og gjøre resten tilgjengelig på markedsarenaer for gjenbruk. 

Tiden er inne for handling 

Målet er en bærekraftig fremtid, og den fremtiden må bestå av mye mer ombruk enn i dag. Dette gir muligheter for alle aktører i vår bransje som er innovative og miljøambisiøse. Miljøforbedring oppnås ikke med festtaler, men gjennom konkrete handlinger. Vi håper flere aktører tar sats og sier som Høegh Eiendom - «Vi ønsker 100 % ombruk». 

Denne artikkelen er én av tre som omhandler ombruk i artikkelserien fra FoU Grønn VVS.