Hvordan få til et ombruksprosjekt?

Vi tror at en del av svaret på dette spørsmålet ligger i å få satt sirkulære målsetninger for byggeprosjekter og å systematisere prosessene relatert til ombruk i praksis. I denne artikkelen skal vi fortelle om våre erfaringer fra å jobbe med ombruk, med utgangspunkt i en leietakertilpasning i Glynitveien 33 (G33).   

Mål om 100 % ombruk 

Byggherrer har en bestillermakt og tilhørende ansvar for å sette sirkularitet på agendaen i byggeprosjekter. For leiertakertilpasningen i G33 satt Höegh Eiendom høye miljøambisjoner fra dag én og et ønske om 100 % ombruk.  

Tidligere studier fra FoU-prosjektet Grønn VVS har vist at ventilasjonsaggregater er en betydelig bidragsyter til klimagassutslipp fra VVS, mye på grunn av kort forventet levetid (15-20 år) i beregningene. Kort levetid for aggregater var derfor en «etablert sannhet» vi ønsket å utfordre, og ambisjonen om å ombruke et ventilasjonsaggregat ble derfor en viktig målsetning for G33-prosjektet.   

Tilbudsforespørsel og entrepriseform 

Ombruk må settes som et premiss allerede i tilbudsforespørselen for å gi entreprenør en forutsigbarhet på hva som forventes i prosjektet og hva de skal prise. 

Kostnadsbildet ved oppstart av et sirkulært prosjekt er ikke like klart som for et tradisjonelt lineært rehab- eller nybyggsprosjekt. Håndtering av denne usikkerheten krever tillit og god dialog mellom totalentreprenør og byggherre. Det er viktig med gode beslutningsprosesser, risikovurderinger og et generelt ønske fra alle parter om å finne sirkulære og kostnadseffektive løsninger, som bidrar til å understøtte prosjektets miljøambisjoner og økonomiske rammer.  

I ombruksprosjektet G33 ble det valgt å gå for en NS8407 totalentreprisekontrakt med en målsum med Varden entreprenør. Varden entreprenør fikk med seg en håndfull gode samarbeidspartnere, deriblant to partnere i Grønn VVS prosjektet; Multiconsult og GK.  

Tiltakshaver tok risikoen 

Det ble gjennomført risikoanalyser relatert til ombruk fortløpende ila. prosjektet. Materialer og produkter med redusert levetid pga. tidligere bruk ble viet særskilt med tid og vurderinger, f.eks. ombruk av ventilasjonsaggregat.   

I prosjektet var det en enighet om at det var byggherre, Höegh Eiendom, som påtok seg risikoen ved å velge ombruk, dermed bortfalt garantien på selve ombruksproduktene. Totalentreprenør og deres leverandører var imidlertid fremdeles ansvarlig for prosjektering, utføring og installasjonskvalitet.  

Systematisering av ombruksprosessen 

I tidligere prosjekter har vi erfart at ombruksprosessen kan bli noe kaotisk og at man må ta beslutninger på stående fot som man kanskje ikke har tilstrekkelig underlag for å ta stilling til. I G33 prosjektet jobbet vi derfor med å systematisere materialjakten og beslutningsprosessene. Dette gjorde vi blant annet ved at prosjektgruppen satte opp en tidslinje for når nye produkter eventuelt måtte bestilles for å unngå forsinket fremdrift (dersom vi ikke fikk tak i ombruksmaterialer), se Figur 1. Disse definerte tidsfristene i kombinasjon med tilhørende beslutningsmøter bidro til prioriteringer i materialjakten og systematisering av ombruksprosessen. 

Et annet tiltak for å systematisere ombruksprosessen, var å organisere alle ombruksmaterialene og tilgjengeliggjøre de for prosjektgruppen. Alt av interiør og inventar organiserte vi på ombruksplattformen Loopfront. For det tekniske lagde prosjektledere fra GK og Ing. F. Wickstrøm egne materialoversikter i Excel og koordinerte materialfangst og behov med prosjektgruppen. 

Materialjakten 

Varden entreprenør og deres underleverandører var viktige pådrivere for å finne sirkulære løsninger. Materialjakten kan grovt deles inn i 3 steg, se Figur 2.  

Mye tid gikk med på å finne materialer på ombruksmarkedet. Vi benyttet etablerte ombruksportaler (Ombygg, Finn.no, Tørn, Loopfront) og interne nettverk for å finne enkeltmaterialer og donorbygg.  

En utfordring var at materialene vi fant måtte hentes fra mange ulike lokasjoner; Oslo, Moss, Ski, Horten og Trondheim. Geografisk spredd materialfangst medførte høye kostnader til transport og logistikk, samt vesentlig timebruk for å administrere henting, transport og levering av materialer. Det etterlengtede, ombrukte ventilasjonsaggregatet fant f.eks. GK i Trondheim; et kvalitetsaggregat av typen Swegon Gold som GK skulle demontere fra et bygg eid av KLP (se Figur 3).  

I tillegg er ombruksmarkedet fremdeles noe umodent og mindre profesjonalisert enn nyvaremarkedet. Vi opplevde bl.a. at enkelte produkter vi kjøpte på ombruksmarkedet hadde andre mål eller kvaliteter og mengder enn det som var oppgitt av selger. Dette medførte uforutsette tilpasninger og endringer i prosjektets kritiske sluttfase og merkostnader knyttet til dette. Vi har derfor lært at man må kontrollerer mål og kvaliteter på ombruksmaterialer i god tid før installasjon for å unngå tidsforsinkelser. 

Ytterligere informasjon om Grønn VVS

Grønn VVS er et Innovasjonsprosjekt i næringslivet, støttet av Norges forskningsråd. Prosjektet ble gjennomført i perioden september 2021 til mars 2025. 

Prosjektets mål: Bygge kompetanse, utvikle nye tjenester og dele kunnskap​. Vise veien til 50 % reduksjon av klimagass fra VVS-installasjoner i forbildeprosjekter​ 

Prosjektansvarlig er Multiconsult. Samarbeidspartnere i prosjektet er Höegh Eiendom, GK, Armaturjonsson, Swegon, KLP Eiendom og Pipelife. FoU-leverandør er OsloMet. Referansegruppen består av VKE og FutureBuilt.