15. august 2014
Byen som en helhet
Et arkitektkontor og en utvikler har foreslått å bygge en markedshall under Nylandsbrua på Vaterland. Bystyret trykker forslaget til sitt bryst, og vedtok i midten av juni å opprette en prosjektgruppe som skal se på muligheter for området.
Det første prosjektgruppen bør gjøre er å legge forslaget pent til side, løfte blikket og se på byen som en helhet. De som vil tjene mest på en Vaterland-utbygging er de som selger glass, stål og arkitekttegninger.
Det er ikke vanskelig å si ja til en satsing på Vaterland. Området er i forfall, og blir nesten utelukkende brukt av sosialt utsatte grupper som alkoholikere, stoffbrukere og romfolk. Godt skjult finnes det likevel en flott opparbeidet park, med spennende kunst og en uvurderlig beliggenhet. Et grønt byrom ved slutten av Akerselva vil bare bli viktigere fremover i en stadig tettere befolket bydel, særlig for barnefamiliene.
Ikke et nytt Aker Brygge
Men en satsing på Vaterland må skje på Vaterlands premisser. I stedet for å fremheve stedets kvaliteter, virker den foreslåtte markedshallen mer som en kamuflering av det som allerede finnes. Den ligner også mistenkelig på et kjøpesenter, med en estetikk ikke ulik den vi finner i de fleste andre byutviklingsområder i Oslo.
Bylivsundersøkelsen som ble ferdigstilt av de danske arkitektene Gehl Architects i vår, pekte på hvor like Oslos byrom begynner å bli. Konsekvensen er at byen blir mindre interessant, og kun til for enkelte grupper. Vi trenger ikke et nytt Aker Brygge på Grønland.
Vi skal være stolte av at Oslo er en mangfoldig by, hvor det er rom for mange. Grønland er kanskje den bydelen hvor dette kommer tydeligst til syne. Denne mangfoldigheten står i fare for å forsvinne hvis vi nok en gang fyller et område med glass, stål, nisjebutikker og serveringssteder for middelklassen. Ved å bygge nytt på Vaterland pynter vi bare på virkeligheten. De sosiale problemene forsvinner ikke ved at bygger dem ute.
Byrom for alle
Sosialt utsatte grupper i Oslo har rett til å bruke det offentlige rom, og det er også de sosialt utsatte som bruker det mest. Det er et premiss vi må anerkjenne når vi former byen vår. Vi må skape byrom hvor mange typer mennesker kan eksistere sammen, som flere kan ha glede av, til ulike formål. Det får vi bare til hvis vi gjør det sammen med dem som bruker byrommene.
Bystyret trenger ikke se lenger enn til Danmark for inspirasjon
I Socialministeriets rapport «Byen som dagligstue» kan de se eksempler på hvordan de danske byutviklerne har tatt med de sosialt utsatte i byfornyelsen. I Enghave Plads i København gikk de for eksempel i dialog med alkoholikerne som oppholdt seg der og ga dem det de ønsket mest, blant annet behagelige benker og hygieniske pissoar.
Til gjengjeld stilte de imidlertid krav om at brukerne selv tar ansvar for vedlikehold og renhold av stedet, og at de bidrar til å skape en plass med musikk og liv som er åpen for alle. Prosjektet legger vekt på at de sosialt utsatte er en ressurs, som kan skape liv i byen hele året, og samtidig passe på de offentlige rommene. Flere mennesker og mer bruk av offentlige rom skaper økt trygghet for alle.
Bygge for det som finnes
Litt for ofte vil vi bygge for det samfunnet vi gjerne vil ha, men vi må også bygge for det som allerede finnes. Vil vi ha en by preget av åpenhet og toleranse, må vi tenke nytt. Vi må snakke med de sosialt utsatte, og ikke bare om dem. Vaterlandsparken og området under Nybrua er et vakkert og viktig område som fortjener en oppgradering, og flere fortjener å oppleve hvor enestående det egentlig er. Men sosiale problemer løses ikke ved å reise nye bygg av stål og glass. I beste fall er det en kortsiktig løsning som kan skape en falsk følelse av suksess – inntil glassboblen sprekker.