Bitt av basillen

Både offshoreprosjekter og kystnære anlegg må dimensjoneres for å tåle stigende havnivå, varmere klima og mer ekstremvær.
– For konstruksjoner i strandsonen må vi for eksempel ta forbehold om at havet stiger og muligheten for stormflom og bølger i tillegg. Det er ekstreme situasjoner man ikke tok samme hensyn til tidligere, sier Juni.
DSB anbefaler et visst klimapåslag for blant annet havnivå sammen med sikkerhetsklassene for flom gitt i TEK17.
– Konstruksjoner skal leve såpass lenge at når vi modellerer bølger må vi ta hensyn til antatt havnivåstigning og modellerer bølger på toppen av dette, sier hun.
Stigende havnivå påvirker også hvor langt opp på land bølger skyller, og fører til at terreng og øyer havner under vann – noe som igjen har betydning for hvordan bølger bryter.
Når utviklingstillatelser for havbruksanlegg lenger ut i havet skal vurderes, er det behov for kunnskap om bølge- vind- og strømforhold for å vite om det er mulig å gjennomføre prosjektet.
– Utslipp i sjøen overvåkes også mye tettere i dag, fordi bevisstheten rundt det å ta vare på naturen ved kysten og i havet er sterkere. Derfor blir det stadig viktigere å finne ut hvordan konstruksjoner og menneskelig aktivitet påvirker naturen. Derfor blir vår kompetanse mer og mer etterspurt, forteller hun.

Fascinert av værmeldinger
Juni har også deltatt i store, nasjonalt viktige prosjekter knyttet til ilandføring av olje og gass. I forbindelse med utbygging av Johan Castberg-feltet i Barentshavet utførte Multiconsult blant annet en lokaliseringsstudie som konkluderte med at Veidnes på Magerøya var egnet som omlastningsterminal for olje.
– I tillegg til prosjekter til havs og ved kysten, er vi også involvert i en del landprosjekter hvor vi analyserer vind og snødrift. Nå jobber vi blant annet med et prosjekt hvor store vindmøller skal sjøsettes for så å bli slept ut til en offshore lokasjon. Da er det behov for vind-, strøm og bølgedata i området hvor vindmøllene skal sjøsettes, forklarer hun.
Juni kommer fra Bergen, og har bestandig syntes at vær og vind er spennende.
– På skolen foretrakk jeg matematikk og fysikk fremfor å lese side opp og side ned. Jeg har alltid vært fascinert av værmeldinger, og det var nok årsaken til at jeg valgte å studere meteorologi og oseanografi, forteller hun.
Det første studieåret ved Universitetet i Bergen var det imidlertid lite geofysikk på timeplanen, men bare innføringskurs i matematikk og fysikk på generell basis.
– Da valgte jeg i stedet å studere økonomi i København et år, men jeg skjønte fort at meteorologi og oseanografi tross alt var mitt fag. Derfor flyttet jeg til Oslo og fortsatte der. Andreåret handlet mer om fagfeltet og var mye mer spennende, sier hun.
Tredjeåret av bachelorstudiet tilbrakte Juni ved Universitetssenteret på Svalbard.
– Der hadde jeg mye feltarbeid – vi var ute i båt og gjorde målinger og tok prøver, analyserte dataene og skrev rapporter. Jeg fikk en aha-opplevelse av å være ute på havet, det var utrolig interessant å se hva som skjedde på nært hold, sier hun.

Arktiske opplevelser
Opplevelsene fra Svalbard var avgjørende for at Juni bestemte seg for å ta en master i fysisk oseanografi ved Universitetet i Bergen. Det er studiet av fysiske forhold og prosesser i havet, spesielt bevegelsene og egenskapene til havvannet.
– Etter ett år i Bergen dro jeg tilbake til Svalbard og begynte på masteroppgave om topografisk styring av strøm inn mot Isfjorden. Det var et artig år med mye arbeid, forteller hun.
Da mastergraden var fullført var Juni blant annet på tokt til østkysten av Grønland for å få en fot innenfor bransjen.
– Det var spennende å reise på felttokter med forskere og se hvordan de jobbet med målinger og analyser. Det gjorde at jeg hadde enda mer faglig ballast da jeg begynte ved avdeling for Marin teknologi på Multiconsult sitt kontor i Tromsø, sier hun.

Involvert fra a til å
Juni traff mannen sin mens hun studerte på Svalbard, og sammen har de to gutter.
– Mannen min har en doktorgrad innen snøskred, så vi er over gjennomsnittlig opptatt av naturen begge to. Det er fort gjort å bli litt fagnerd! Vi var nylig i et bryllup på et værutsatt sted i Haugesund, og da klatret jeg i høyhælte sko opp på berget for å se på sjøen. Oseanografi er et veldig fascinerende fagfelt, og jeg har nok blitt litt bitt av basillen, sier hun.
Etter mer enn sju år i Tromsø flyttet Juni og familien til Bergen, men hun er fremdeles ansatt i Region Nord.
– Vi har mange kunder innenfor havbruksnæringen på Vestlandet, derfor er det en stor fordel at vi er til stede lokalt. Som oppdragsleder har jeg kontakten med kundene, og er med i hele forløpet av prosjektene, fra planleggingsfasen via feltarbeid og analyser til ferdige rapporter. Strømmålinger, bølgemodelleringer og utslippsanalyser danner et viktig grunnlag for videre utvikling av prosjekter som havbruk, kaianlegg, flytebroer og så videre, forteller hun.
Avdeling for Marin teknologi, som nå skal gå sammen med Geo og danne den nye avdelingen for Geo og Marin, samarbeider ofte med andre avdelinger i Multiconsult. Den nye avdelingen skal bygge opp Marin teknologi over hele landet.
– Vi leverer data om fysisk oseanografi og meteorologi videre til de som skal dimensjonere fortøyninger og andre konstruksjoner. I tillegg jobber vi mye med effektivisering av databehandling gjennom automatisering og digitalisering. Det sparer tid i prosjektene, og gjør samtidig resultatene lettere tilgjengelig for kundene. Vi kan for eksempel vise bølgeforhold i et kart de kjenner igjen, slik at de kan se hvordan flere variabler oppfører seg i forhold til hverandre, avslutter hun.