14. januar 2014
Statistisk sentralbyrå har avblåst den såkalte ingeniørkrisen. Det er uklokt hvis myndighetene gjør det samme.
Hver eneste virkedag siden 2011 er det i snitt «importert» seks utenlandske ingeniører til Norge. Trenden har fått Statistisk sentralbyrå til å avblåse den såkalte ingeniørkrisen. Det er uklokt av myndighetene å gjøre det samme.
Den oljebaserte økonomien Norge importerer ingeniører fra utlandet som aldri før. Bare på ett år er den kroniske ingeniørmangelen blitt redusert med nærmere 50 prosent. På to har ingeniørimporten økt eksponentielt med 40 prosent. Det viser tall fra henholdsvis Nav og Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Tekna.
Som Aftenposten skrev i høst, er det trender som denne som har fått Statistisk sentralbyrå til å avblåse den såkalte ingeniørkrisen. I sine fremskrivninger frem mot 2030 kommer statistikkbyrået frem til at Norge stikk i strid med tidligere spådommer vil ha nok ingeniører, sivilingeniører og andre realfagsutdannede. Byråets forsker Nils Martin Stølen mener at «tiltak for å øke rekrutteringen til realfagsstudier har virket».
Kostbar ingeniørutdanning
Likevel mangler fremdeles 4600 ingeniører i Norge. I Multiconsult alene trengs det 300 nye hoder bare i år. Det er ikke fordi vi selv ikke importerer fagkraft. Faktisk var så mange som tre av ti ingeniører hos oss fra utlandet i fjor. Vi er like avhengig av dem som andre miljøer. Når rekrutteringsbehovet likevel er mer enn betydelig, er det flere enn oss som bør holde seg våkne.
Bransjens bekymring forblir den konstante underproduksjonen av tiltrengt fagkraft i Norge. Det stemmer at rekrutteringstiltak til realfagsstudier kan synes å virke. 500 flere (sivil)ingeniører utdannes årlig nå enn i 2005, ifølge Database for statistikk om høyere utdanning. Samtidig lider de samme utdanningsinstitusjonene under betydelig ressursmangel.
Å utdanne en ingeniør er kostbart: Det trengs både laboratorier og moderne teknisk utstyr. Likevel får universitetene det samme for å utdanne en jurist som de får for å utdanne en ingeniør. Det gjør det krevende å opprettholde nødvendig kvalitet på norsk ingeniørundervisning.
En politisk utfordring
Det er gledelig at Regjeringen har lagt inn det som blir kalt et «realfagsløft» i statsbudsjettet for 2014. Samtidig må vi – gang på gang – minne både myndighetene og oss selv om størrelsen på utfordringen vi står overfor. Mens vi importerer ingeniører på kort sikt, må vi styrke kvaliteten i ingeniørutdanningen på lang sikt for å bygge fagkompetansen vi trenger – for og i fremtiden.
Lykkes vi ikke, har vi et reelt problem. Først og fremst kan Regjeringens veisatsing være sårbar: Som Vegdirektoratet varslet om i oktober, er ingeniørene utdannet på 70-tallet nå i ferd med å pensjonere seg i hopetall. Et meget sentralt spørsmål blir hvorvidt ambisjonene faktisk lar seg innfri – tross politisk vilje og øvrig gjennomføringskraft.